Norske klimamål bør ha størst mulig positiv effekt på det globale klimaet. For persontransporten kan Norge gå foran og sette mål som også inkluderer utslipp fra produksjon av kjøretøy. Det hevder Jon H. Stordrange og Jofri Lunde i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 10. januar.
Norske klimaforpliktelser frem til 2035 blir nå vurdert av regjeringen. I DN skriver Stordrange og Lunde at Gro Harlem Brundtlands erkjennelse i 1993 om at "alt henger sammen med alt" er verdt å huske på.
Norske klimamål bør ha størst mulig positiv effekt på det globale klimaet. Med dagens klimalov registreres kun direkte utslipp i Norge.
For eksempel har en ny elbil null utslipp i Norge, men produksjon av et batteri på 100 kilowattimer (kWh) gir et utslipp på 11 tonn CO2. Å bruke svensk diesel som drivstoff, eller klimaeffekten av nordmenns utenlandsreiser, medregnes heller ikke.
Miljødirektoratet finner faktisk at utslipp fra norsk forbruk ligger cirka 50 prosent høyere enn rapportert fra norsk territorium. Parisavtalen fremhever at hvert lands totale produksjons- og forbruksmønster påvirker mulighetene til å nå klimamålene. Det samme bør gjenspeiles i vår klimapolitikk.
Staten bør ta like stort klimaansvar som næringslivet. Stortinget har bestemt at bedrifter over en viss størrelse skal rapportere både direkte og indirekte utslipp fra egen virksomhet for å stimulere til mer bærekraftige varer og tjenester. På samme måte bør regjeringen årlig rapportere utviklingen av klimagassutslipp fra alt forbruk og investeringer i norsk regi.
For persontransporten kan Norge gå foran og sette klimamål som også inkluderer utslipp fra produksjon av kjøretøy. De samlede klimagassutslipp bør reduseres med 75 prosent innen 2035. Gjennom en helhetlig rapportering vil man kunne sette inn treffsikre tiltak og oppnå ønskede resultater.
Les innlegget i DN og NHO Transports høringsuttalelse til regjeringens klimapolitikk fra desember 2024.
