I Sverige er kollektivtrafikken organisert gjennom 21 offentlige bestillere, hvorav tre er store. Det er mange busselskaper, deriblant fem større operatører. Gjennom dybdeintervjuer med syv bransjeaktører fra både bestiller- og operatørsiden har forskerne ved K2 funnet hvilke faktorer som påvirker kostnadsutviklingen for offentlige bussanbud.
Artikkel om undersøkelsen kan kjøpes her
Anbudsprosess og krav er kostnadsdrivende
Bransjen uttrykker bekymring for ytterligere kostnadsøkninger som følge av at passasjerveksten kommer i rushtiden på morgener og ettermiddager. Flere av operatørene mener det er for mange og for detaljerte krav i kontraktene. Bestillerne ønsker på sin side spesifiserte avtaler. Den store utfordringen er at kravene ikke er like fra region til region. Dette medfører at det er vanskelig, nærmest umulig, å bruke materiell i to regioner selv om bussen er i god stand, funksjonell og ikke for gammel. Analysen viser at bestillerne ikke vektla dette problemet.
– Dette er interessante funn. Selv om det ikke er gjort tilsvarende undersøkelser i Norge, er sannsynligheten for fellestrekk stor. Norsk bransje bør vurdere om vi kan ta lærdom fra den svenske analysen slik at offentlige ressurser blir brukt best mulig, sier Jofri Lunde, næringspolitisk sjef i NHO Transport.
Her er faktorene som påvirker kostnadsøkningen i bussanbudene i Sverige:
- Rushtopp – dimensjonerende kapasitet: Antall og størrelsen på bussene dimensjoneres av rushtidsbehovet. Forventet passasjervekst i kollektivtrafikken antas å komme i rushtiden, noe som fordyrer kollektivtrafikken ytterligere.
- Miljøtilpasning: Miljøkrav for bussmateriellet er vanlig i anbudene. Det stilles ulike krav i ulike regioner, noe som kan føre til at brukbare busser ikke kan gjenbrukes i nye anbud.
- Alderskrav for busser: To typer anbudskrav er vanlig, gjennomsnittsalder på busspark eller maksimumsalder for bussene. Det gir lite fleksibilitet til å gjenbruke materiell mellom ulike avtaler, busser i god stand lar seg ikke innpasse.
- Kontraktstid: Flere mener at korte kontraktsperioder øker kostnadene, spesielt fordi materiellet har lengre levetid enn kontrakten, men kan være vanskelig å få gjenbruke. Enkelte ønsker samsvar mellom kontraktslengden og materiellets levetid, andre er skeptiske til dette. Ingen har forslag til hva som er optimal kontraktlengde.
- Universell utforming: Denne politiske ambisjonen er svært kostbar, og kostnader knyttet til tilgjengelighet vil fortsette å øke.
- Særkrav på busser: Hver region i Sverige har sine spesielle krav til materiellet. Kravene er spesifiserte, for eksempel antall centimeter mellom setene og ulike designkrav. Dette fordyrer. Poenget om særkrav fremheves av operatørene, bestillerne forholder seg i stor grad kun til egen region.
- Arbeidstidsreguleringer: Operatørene viser til avtaler hvor bussjåfører får betalt 3 timer hvis de for eksempel kjører 20 minutter på morgener eller ettermiddager.
- Anskaffelses- og avtaleprosessen: Anskaffelsesprosessen i seg selv er krevende for begge parter. Selve anbudsprosessen har blitt viktigere og dreier seg mer om pris, det er blitt svært arbeidskrevende å levere tilbud. Også det faktum at det er blitt vanligere å klage gjør dokumentenes nøyaktighet viktigere. Klagebehandling bidrar til økte kostnader for bestiller.
- Kontraproduktiv styring: Tiltak som undergraver målet om at flere skal reise kollektivt. Eksempler er gratis parkering i bysentrene og sykkelparkeringer. Rushtidsavgifter bygger derimot opp under kollektivtrafikken.
Den svenske forskningen er publisert i tidsskriftet "Research in Transportation Economics".
