Samferdselsdepartementet sendte 1. oktober forslag til nye drosjereguleringer på høring. Svarfristen var 1. januar, og NHO Transport påpeker i sitt høringssvar at kravene til både løyvehaverne og sjåførenes kompetanse bør heves. I tillegg ønsker foreningen en mer omfattende overgangsperiode og andre krav til løyver for selskapsvogner.
NHO Transport påpeker innledningsvis i sitt høringssvar at det er ulike meninger om de foreslåtte endringene blant medlemsbedriftene. En del av disse vil dermed sende inn egne høringsuttalelser med flere momenter. NHO Transport har på sin side konsentrert seg om punkter med bred enighet.
Fjerner tilslutningsplikten
NHO Transport er positive til at den såkalte tilslutningsretten vil bli opphevet. Ifølge høringssvaret vil dette medføre at sentralene selv kan bestemme hvilke løyvehavere de vil samarbeide med.
- Sentralene vil da velge de mest serviceinnstilte og flinkeste løyvehaverne, og dyktige løyvehavere vil på sin side velge sentraler med best kundeservice og oppfølging. På denne måten sikres en effektiv konkurranse både mellom sentraler og løyvehaverne, noe som kommer kundene til gode i form av økt kvalitet og riktig prissetting, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.
En del av NHO Transports medlemsbedrifter har dog vært kritiske til oppheving av løyvehavernes plikt til å være tilsluttet en sentral. Løyvehavere uten sentraltilknytning vil være vanskelige å kontrollere, noe som åpner for overprising og unndragelse av skatter samt avgifter.
Økt krav til kompetanse
- ESA har påpekt at antallsbegrensningen eller behovsprøvingen av antall løyver må fjernes. NHO Transport mener at en fjerning av kvantitative begrensninger bør erstattes av kvalitative begrensninger i form av økte kompetansekrav. Det bør dermed stilles strengere krav til både løyvehavere og sjåfører enn foreslått fra departementets side. Det er imidlertid positivt at løyver skal fornyes hvert 10. år og at krav om hovederverv fjernes, sier Stordrange.
Departementet foreslår også innføring av et felles løyve for alle persontransport med kjøretøy med plass til inntil ni personer inkludert fører. NHO Transport er positiv til denne forenklingen, men påpeker visse problemstillinger knyttet til dagens selskapsvognløyver. Blant annet bør det ikke stilles omfattende krav til merking av biler beregnet for mer limousinepreget kjøring.
Løyver til juridiske personer
Samferdselsdepartementet ønsker også at løyver i fremtiden kan tildeles juridiske personer. NHO Transport er positiv til dette.
- Det kan åpne for alternative driftsformer og bidra til mer forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår for sjåførene via faste ansettelser. En slik endring medfører også at busselskaper i distriktene kan få løyver og dermed effektivt samordne ulike transportformer og -behov. Dette vil også gjøre det lettere å tilby sjåførene heltidsstillinger, noe som kan bidra til å løse utfordringene på rekrutteringssiden, hevder Stordrange.
Mens departementet åpner for økt konkurranse i byene, vil fylkeskommunene fortsatt kunne utstede eneretter i områder med lav befolkningstetthet og dermed begrenset etterspørsel og potensiale. Dette kan være nødvendig for å sikre tilstrekkelig drosjedekning og beredskap i distriktene, og NHO Transport støtter denne differensieringen i sitt høringssvar. Foreningen påpeker dog at man må sikre en felles praksis og likebehandling fra fylke til fylke.
Mer omfattende overgangsordninger
Departementet tar sikte på at Stortinget kan behandle forslagene i vårsesjonen. Disse kan dermed tre i kraft fra og med 01.01.20.
- NHO Transport har påpekt at det er nødvendig med overgangsordninger og en gradvis fjerning av antallsbegrensningen. Myndighetene vil neppe klare å behandle alle løyvesøknader i løpet av høsten, og en total fjerning ved neste årsskifte vil føre til en overetablering i en overgangsperiode. Dette kan igjen føre til at dagens og fremtidige løyvehavere vil kunne få økonomiske problemer, og en overetablering er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det vil også være lite miljøvennlig, og mange ledige drosjer i gatene vil redusere fremkommeligheten for andre kjøretøy som busser, utrykningskjøretøy og godstransportører, avslutter Stordrange.
