Regjeringen presenterte i dag forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2020. Dette inneholdt en ekstra bevilgning på 1,5 milliarder til fylkeskommunene for å kompensere bortfall av billettinntekter. Disse midlene kommer i tillegg til milliarden bevilget av Stortinget i april.
Det var store forventninger til årets utkast til Revidert nasjonalbudsjett. Dette skyldtes ikke minst at budsjettet skulle inkludere forventede kostnader ved de ulike krisepakkene og inneholde de siste tiltakene for å kompensere ulike "Korona-tiltak" de siste ukene.
- Dette blir imidlertid et Revidert budsjett i to trinn. Dagens forslag skal oppsummere kostnader ved å komme gjennom nedstengningen av samfunnet som følge av covid-19. Regjeringen vil deretter komme med en separat proposisjon 29. mai, hvor man skisserer tiltak og kostnader ved å "gjenåpne" samfunnet og få en smidig overgang til mer normale tilstander. Alt skal til slutt vedtas av Stortinget 19. juni, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrang
Fylkeskommunal kollektivtrafikk
KS og Kollektivtrafikkforeningen har estimert at fylkeskommunene vil tape 4,5 milliarder i billettinntekter fra nå og frem til nyttår. I tillegg estimeres ekstra kostnader knyttet til smittevernstiltak og passasjerbegrensninger til 1,5 milliarder.
- Den første milliarden dekket kun tapte billettinntekter frem til utgangen av april. 1,5 milliarder i nye midler kan synes beskjedent i forhold til forventet inntektstap og kostnadsøkninger på seks milliarder. Her må Stortinget plusse på eller så må det komme ekstra midler i proposisjonen 29. mai til reetablering av et godt kollektivtilbud, sier Stordrange.
Regjeringen vil også etablere et eget utvalg for å overvåke den kommunale og fylkeskommunale økonomien fremover. KS, Kommunesektorens organisasjon, vil være representert i dette utvalget.
- Dette gir også muligheter for å plusse på med ytterligere midler hvis dagens restriksjoner blir gjeldende over lang tid. Manglende visshet om hvor lenge dagens restriksjoner vil bli opprettholdt og omfanget av disse skaper stor usikkerhet, sier næringspolitisk sjef i NHO Transport, Jofri Lunde.
Stemoderlig behandling
Revidert nasjonalbudsjett inneholder ingen ting om ekspressbussene og denne næringens utfordringer. 90 prosent av passasjerene og billettinntektene har blitt borte de siste to månedene, og mange ruter er dermed midlertid nedlagt. Andre har fått langt lavere frekvens, og svært mange sjåfører er permitterte.
- Regjeringen hevder at budsjettforslaget vil bidra til aktivitet i hele landet, grønn omstilling og vekst i næringslivet. Vi hadde dermed forventet at de ville gitt ekspressbussene støtte til å opprettholde et kritisk tilbud, slik vi har søkt om og argumentert for. Nå må vi derimot jobbe hardt for å få Stortinget til å innse ekspressbussenes betydning og behovet for en økonomisk håndsrekning slik at de igjen kan være til nytte for passasjerene, sier Lunde.
Siden ekspressbussene er fylkesgrensekryssende, har de så langt vært ansett som et statlig anliggende på lik linje med tog. Det er nå sådd tvil om dette.
- På et skriftlig spørsmål fra Stortingsrepresentant Bengt Fasteraune 22. april gir Samferdselsminister Knut Arild Hareide uttrykk for at ekspressbussene er et fylkeskommunalt ansvar. Det kan i det minste forventes at myndighetene bestemmer seg for hvilke forvaltingsnivå næringen skal forholde seg til, sier Stordrange.
Dyrere biodrivstoff
Regjeringen opprettholder også forslaget om å innføre veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff som omsettes til veitrafikken fra 1. juli. Avgiftsendringen gir en årlig merkostnad på 180 millioner for kollektivtrafikken, og vil høyst sannsynlig reversere den positive utviklingen med reduserte klimagassutslipp.
- Takket være omfattende bruk av biodrivstoff forventes fornybarandelen i bussbransjen å passere 50% allerede i år. Et fortsatt avgiftsfritak for biodrivstoff utover omsetningskravet er et godt og viktig virkemiddel for et klimavennlig kollektivtilbud i hele Norge de nærmeste årene, avslutter Stordrange.
