Foto: Stortinget.
Solberg-regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2022 i dag. Dette inneholdt få endringer på samferdselssiden. Det er positivt med satsing på byvekstavtalene, men det er ikke avsatt nødvendige midler til omstilling av den fylkeskommunale kollektivtrafikken.
Statsbudsjettet er basert på at pandemien vil være over og er dermed rensket for kompenserende tiltak neste år. Det legges opp til et ordinært nivå på pengebruken i 2022.
Ikke ytterligere omstillingsmidler
Passasjerutviklingen varierer mellom ulike fylker, men antall kollektivreiser ligger eksempelvis på 75 prosent av 2019-nivået i Ruter-området. Dette viser at de kollektivreisende ikke er tilbake etter pandemien.
- Dette skyldes nok en viss vekst i bruk av hjemmekontor, men hovedsakelig økt bruk av bil. Mer omfattende bilbruk fører til økte køer og dårligere samfunnsøkonomi fordi folk sitter i kø fremfor å bruke tiden til arbeid eller fritid. I tillegg blir fremkommeligheten dårligere for busser og annen nyttetransport, men det mest alvorlige er at økt bilbruk vil gjøre det ekstra vanskelig å oppfylle klima- og miljømålene, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.
Kollektivnæringen hadde på denne bakgrunn håpet på ekstra omstillingsmidler for første halvår 2022 i forslag til statsbudsjett. Denne perioden skulle brukes til å tilpasse billetteringssystemer og rutetilbud til nye reisemønstre og -behov etter pandemien. I tillegg er det behov for holdningsskapende arbeid.
- Hvis ikke tapte billettinntekter blir kompensert til passasjerene er tilbake, må det kuttes i antall avganger og ruter. Et dårligere tilbud vil gjøre det ekstra vanskelig å få passasjerene tilbake. Heldigvis har dagens regjering lovet å kompensere tapte billettinntekter for resten av 2021, og NHO Transport vil sammen med andre aktører på kollektivsiden prøve å få ny regjering eller stortingsflertall til å bevilge ytterligere omstillingsmidler når endelig budsjett skal behandles, sier Stordrange.
Den økte satsingen på byvekstavtaler er imidlertid positiv etter Stordranges oppfatning. I tillegg vil regjeringen etablere mindre omfattende støtteordninger for mindre byområder.
Økte kostnader for ekspress- og turbussene
Regjeringen har lenge varslet at CO2-avgiften skal økes kraftig de kommende årene. I budsjettforslaget er det lagt opp til en økning av CO2-avgiften på 28 prosent.
- Dette vil øke prisen på autodiesel med 47 øre per liter, noe som vil gi økte driftskostnader for ekspress- og turbusselskapene. Biodrivstoff er heller ikke et konkurransedyktig alternativ. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har imidlertid lovet å redusere veibruksavgiften for autodiesel slik at utslaget på sluttprisen blir mindre dramatisk. Ekspressbussene er kun nevnt ett sted i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon, og det er i forbindelse med en beskrivelse av støtteordningen for 2020 og 2021, sier næringspolitisk sjef i NHO Transport, Jofri Lunde.
Budsjettdokumentet viser også at regjeringen ikke vil gi fritak eller akseptere reduserte takster i bomringene for biogasskjøretøy. Dette kommer som svar på et tidligere anmodningsvedtak.
- Departementet hevder at fritak eller redusert takst ikke kan gis fordi det er vanskelig å skille mellom kjøretøy på biogass og naturgass, noe som åpner for misbruk eller omgåelse. Kommunene kan likevel selv etablere en kompensasjons- eller refusjonsordning, som kan finansieres via bruk av bompengeinntekter, sier Lunde.
En krevende budsjettprosess
Høstens budsjettbehandling blir ekstra spennende og krevende på grunn av regjeringsskifte og endret stortingsflertall. Følgende dato er viktige på kort sikt:
Den nevnte proposisjonen vil så gå til behandling i Stortinget. Siden regjeringen ikke har flertall, vil det bli harde forhandlinger før finanskomiteen legger frem sin innstiling tidlig i desember.
- Denne prosessen åpner for gode muligheter for å påvirke underveis. En ting er i hvert fall sikkert, dagens budsjettforslag blir ikke vedtatt uten endringer, avslutter Stordrange.
