Hjemmekontor, mindre reising og anbefalinger om ikke å reise kollektivt rammer også drosjenæringen i stor grad, og mange aktører er dermed avhengige av å få midler fra kompensasjonsordningen for å dekke uunngåelige faste kostnader. Næringen er imidlertid avhengig av at avgiften for tilknytning til drosjesentralene blir kompensert fullt og helt.
Foruten at etterspørselen etter drosjetjenester har krympet kraftig under pandemien, har tilbudet av tjenester økt etter at drosjeformen ble innført 1. november 2020. Dette er dårlig kombinasjon, og det er mange som kjemper om de samme oppdragene. Løyvehavere og sjåfører opplever dermed mye dødtid uten inntjening. Dette medfører at noen parkerer bilene til dagens restriksjoner blir opphevet. Andre aksepterer lange arbeidsdager for å få et akseptabelt lønnsnivå.
- I denne situasjonen er det viktig at aktørene får en økonomisk avlastning via dekning av andeler av uunngåelige faste kostnader, og sentraltilknytningsavgiften utgjør en vesentlig del av disse kostnadene. Sentraltilknytning er viktig for i det hele tatt å få oppdrag, og sentralene bidrar til næringens seriøsitet. De hindrer også skatte- og avgiftsunndragelser. Samtidig ivaretar de en rekke administrative funksjoner på vegne av løyvehaverne, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.
Betydningen av sentraltilknytningen er nærmere beskrevet i NHO Transports notat til næringsministeren, som har ansvaret for kompensasjonsordningen. Merverdiavgiftssatsen for persontransport var redusert fra 12 til seks prosent til 1. oktober 2021, og i notatet til næringsministeren understreker NHO Transport at satsen igjen bør reduseres til seks prosent fra og med 1. januar 2022.
Les NHO Transports notat her
