Foto: Eskil Johnsrud Sæterlien.
NHO Transport avholdt møte med statssekretærene Mette Gundersen og Johan Vasara i Samferdselsdepartementet 29. september. Hovedvekten ble lagt på turbusskabotasje og rammebetingelser for ekspressbussene. Rekrutteringsutfordringene og behovet for at den fylkeskommunale kollektivtrafikken blir kompensert for økte energikostnader ble også berørt.
Tre personer fra Samferdselsdepartementets embetsverk deltok også på møtet. NHO Transport startet møtet med å fremholde at den norske turbussparken er mer enn halvert de siste 10 årene, noe som svekker den norske beredskapen. Dette ble bekreftet i sommer da det var vanskelig å få tak i turbusser ved akutte driftsstans på ulike toglinjer. Foreningen nevnte også at det var færre utenlandske turbusser i Norge enn vanlig i første del av sommeren, men at de utenlandske aktørene hadde økt aktiviteten mot slutten av sesongen.
- Stor etterspørsel tilsier at det virker interessant å investere i nye busser og rekruttere nye sjåfører, men det er risikofylt så lenge man ikke vet fremtidig omfang av kabotasjekjøringen. De utenlandske aktørene kan være tilbake for fullt neste sommer og fortsatt utkonkurrere norske aktører ved ikke å betale merverdiavgift og overholde allmenngjorte lønnsbetingelser. Ifølge Arbeidstilsynets kontroller fra 2015 til 2018 betalte 60 prosent av de utenlandske transportørene ikke allmenngjort lønn, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.
Danske kabotasjeregler
Foreningen understreket på denne bakgrunn at Norge må innføre samme kabotasjeregler som Danmark. Disse tilsier at man må begrense kabotasjevirksomheten til syv dager. I tillegg må man være ute av landet i 30 dager før man kan gjenoppta kabotasjekjøringen. EU-kommisjonen har stilt spørsmålstegn ved legitimiteten til de danske reglene, men den danske regjeringen har i sitt svar til Kommisjonen stått fast på sitt standpunkt.
- I tillegg har Island innført en tilsvarende begrensning, men til 10 dager i stedet for syv. ESA har reagert på dette, men like før møtet fikk vi via vår islandske søsterforening tilgang til den islandske regjeringens svar til ESA. De avviser også ESAs anmerkninger på en kategorisk måte, og jo flere land som innfører begrensninger, jo vanskeligere blir det å stå imot for Kommisjonen og ESA, sier næringspolitisk sjef i NHO Transport, Jofri Lunde.
Det ble også understreket at mer klare kabotasjebegrensninger ville sikre norske skatter, avgifter og arbeidsplasser. Endringene vil heller ikke gi noen ekstra kostnader.
- Statssekretærene kunne selvsagt ikke love noe på møtet, men regjeringen skal lansere en egen plan mot sosial dumping i transportsektoren. Klare kabotasjeregler på turbussiden bør være første punkt i en slik plan, sier Stordrange.
Ekspressbussenes rolle
I følge Hurdalsplattformen skal regjeringen også "legge til rette for ekspressbusser skal spille en viktig rolle i kollektivtilbudet", og NHO Transport understreket ekspressbussenes rolle og betydning som et viktig supplement til det offentlige transporttilbudet. For at næringen skal kunne utvikle seg, må ekspressbussene sikres tilgang til sentrum, nullutslippssoner og terminaler. I tillegg må det være god fremkommelighet på det ordinære veinettet, og det må legges til rette for god korrespondanse mellom ekspressbussene og det offentlige kollektivtilbudet.
- I tillegg ble mulighetene for et billettsamarbeid trukket frem, og det offentlige bør i større grad "kjøpe plasser" på ekspressbussene fremfor å etablere separate tilbud. Dette vil gi både samfunnsøkonomiske og klimamessige gevinster. I tillegg ønsker bransjen merverdiavgiftssats null, og Avinors avgiftsnivå for flybusser må modereres, sier Lunde.
Rekruttering og "kollektivmilliard"
Rekrutteringsutfordringene ble også tatt opp, og problemstillingen var tydeligvis godt kjent i departementet. NHO Transport fremholdt imidlertid at forutsigbare rammebetingelser og finansiering var viktig for at nye kandidater ville satse på sjåføryrket. Utdanningen bør kvalifisere både for persontransport og gods for å sikre en viss mobilitet mellom sektorene, og yrkessjåfører må få høyere prioritet hos offentlige instanser som Politi og Statens Vegvesen. Foreningen fremmet også ønsker om at Forsvaret gjenopprettet tilbudet om yrkessjåførutdanning.
- Når vi først var hos Samferdselsdepartementets politiske ledelse kunne vi ikke unngå å nevne behovet for en ekstra milliard i neste års statsbudsjett for å kompensere den fylkeskommunale kollektivtrafikken for økte energikostnader. Dette har tidligere vært spilt inn til statsminister og tre statsråder i tillegg til regjeringspartienes stortingsgrupper og landets fylkesordfører. NHO Transport vil på denne bakgrunn nøye følge Stortingets budsjettbehandling utover høsten, avslutter Stordrange.
Se presentasjonen fra møtet 29. september.
