De siste månedene har jeg vært så heldig at jeg har fått muligheten til å ta kjøretimer og sertifikatet på buss, klasse D. Det er flere år siden jeg begynte å leke med tanken om at det hadde vært kjekt å ta busslappen, men tiden strakk aldri til. Før nå.
Til daglig er jeg øverste leder for totalt 5.500 medarbeidere i Tide, Norges nest største mobilitetsselskap. 85 prosent av de ansatte i Tide er bussjåfører, og totalt transporterer vi daglig over 430.000 reisende.
Min vei til busslappen har gitt meg god læring og større forståelse for bussjåførfaget. Det er spesielt tre erfaringer jeg tar med meg videre.
Respekt for et yrke
Å manøvrere et stort kjøretøy som buss, er et helt eget fag. Det å være bussjåfør er på ingen måte en enkelt jobb! Det står stor respekt av dem som arbeider som bussjåfører. Alle de vurderingene de må gjøre mens de navigerer seg gjennom trafikken, hensynene de må ta til myke trafikanter både inni og utenfor bussen.
En buss tar stor plass i trafikkbildet, og bussen tilpasser seg resten av omgivelsene for å komme frem. Men bussen er også avhengig av at trafikken ellers tilpasser seg kjøreadferden til bussen. Jeg har nå bedre erfaring med hvor viktig det samspillet i trafikken er for at vi skal få et velfungerende kollektivtilbud i byen vår.
Å få busslappen selv har gjort meg enda mer ydmyk for at bussjåføryrket er et yrke som krever mer enn det å kunne kjøre et kjøretøy. Mine sjåførkollegaer som transporterer mennesker, bærer et stort ansvar. Passasjerer skal komme trygt og behagelige fra A til B i all slags vær, morgen som kveld, med reisende i alle aldre. Man må være ansvarsbevisst, pålitelig og serviceinnstilt. Alltid årvåken og oppmerksom slik at trafikken flyter greit og uhell unngås.
Det er ikke nødvendigvis ny læring, men en sterk bekreftelse på den oppfatningen jeg har hatt.
Hver ansatt gjør en forskjell
I vår bransje er det små marginer. Våre busser skal ankomme presis og kjøre i henhold til en oppsatt tidtabell. Våre sjåfører skal kjøre gjennom folketette sentrumsgater, langs trange og smale Vestlands-veier eller transportere barna våre til skole eller svømming. Uten feil og uten trafikkfarlige situasjoner.
Alt dette krever en kontinuerlig risikovurdering av dem som kjører bussen. Hvert sekund må de beregne hva som er den rette håndteringen av en situasjon. For eksempel når det er et barn som sykler langs veiskulderen, eller når en sparkesyklist suser foran bussen i et veikryss slik at bussen må bråbremse. Listen over situasjoner hvor det ikke er rom for å gjøre feilvurderinger er lang. Derfor er kvaliteten på den jobben samtlige av våre sjåfører gjør viktig. Vi kjører daglig over 19.500 bussavganger. Det gir seg selv at da må mange små brikker falle på plass.
Jeg er, nå med busslappen i hånden, om mulig, enda stoltere av den kvaliteten mine kollegaer leverer hver eneste dag. De legger ned en formidabel innsats for at vi skal lykkes med vårt samfunnsoppdrag på en god og trafikksikker måte.
Rollemodell og ydmykhet
Tilbakemeldingene fra folk når de hører at jeg har tatt busslappen har vært overveldende positive. Jeg har vært konsernsjef i Tide i 10 år, og toppleder i selskapet i over 12 år. Likevel hadde jeg ikke forestilt meg gleden og de positive kommentarene fra sjåførkollegaer for at jeg nå kjenner bedre hvordan det er å sitte bak bussrattet.
Det er samtidig viktig for meg å understreke at selv om jeg nå har fått lov til å kjøre buss, er jeg ikke bussjåfør - jeg har ikke treningen, erfaringen og kompetansen som skal til for å bære den tittelen. Og det er heller ikke min rolle.
For meg og for andre ledere tror jeg det er viktig å forstå de ansattes arbeidshverdag. Jeg ønsker å være god rollemodell og gå foran ved å vise vei, men uten å gå helt inn i den jobben andre er satt til å gjøre. Jeg tror mangfold i kunnskap og kompetanse er det beste for en stor organisasjon og bedrift som Tide. Jeg har mine ansvarsområder å ivareta, og overlater til de som har den beste ekspertisen til å kjøre buss, til å gjøre nettopp det.
Men å bruke tid på å få bedre innsikt i mine medarbeideres arbeidshverdag, og lære egen drift å kjenne enda bedre, har utvilsomt vært noen av mine best anvendte timer det siste tiåret. Jeg angrer bare på én ting - at jeg ikke tok busslappen for mange år siden.
