NHO Transport hadde 16. november et konstruktivt møte med statssekretær Tom Kalsås i Samferdselsdepartementet. Følgende punkt i regjeringens Hurdalsplattform var utgangspunktet for møtet: "Legge til rette for at ekspressbussene skal spille en viktig rolle i kollektivtilbudet".
NHO Transport har siden dagens regjering tiltrådte høsten 2021 etterlyst tiltak for å få realisert Hurdalsplattformens punkt om ekspressbussene. Dette har vært gjort både skriftlig og på ulike møter, og i fjor høst ba Samferdselsdepartementet Statens vegvesen om å "vurdere de aktuelle behovene knyttet til kollektivtilbudet i områder med spredt bosetting, herunder innhente fylkeskommunenes vurdering av ekspressbussenes rolle".
- Vi ble svært overrasket da vi fikk tilgang til Statens vegvesens svar på departementets oppdrag. Ekspressbussene er så vidt nevnt tre steder i et lengre notat, og Statens vegvesen gir dermed absolutt ingen indikasjoner på hvordan ekspressbussene skal kunne spille en viktig rolle fremover, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.
NHO Transport kunne i stedet vise til Transportøkonomisk institutts rapport om samfunnsmessige gevinster ved økt satsing på kollektivtrafikk. Denne ble publisert 17.11.23 og har følgende oppsummering når det gjelder ekspressbussene:
"I Norge er ekspressbusser kommersielle. Tilbudet drives på privatøkonomisk grunnlag. Passasjertallene har falt de siste årene, og flere ruter har forsvunnet blant annet på grunn av økt konkurranse mot tog, fly og bil. Vi vurderer at det er stor sannsynlighet for at en relativt liten innsats kan utløse store passasjergevinster i form av flere ruter og/eller flere avganger. Innsats for ekspressbusser vil ha positive fordelingsvirkninger både med tanke på sosioøkonomiske kjennetegn ved ekspressbusspassasjerene og med tanke på distriktene, der ekspressbussene ofte er det eneste kollektivtilbudet. Aktuelle virkemidler inkluderer fysisk tilrettelegging (f.eks. kollektivfelt, holdeplasser og terminaler), økonomiske kompensasjoner (f.eks. i form av refusjon for sosiale rabatter), samt bedre koordinering med lokal kollektivtransport". (Transportøkonomisk Institutts uthevinger).
- I tillegg til å utdype Transportøkonomisk institutt sine forslag til forbedringer av ekspressbussenes rammebetingelser, trakk vi frem fylkeskommunenes muligheter for å "kjøpe plasser" på ekspressbussene i stedet for å opprette egne ruter i områder med begrenset passasjergrunnlag. Noen fylker kjøper plasser på enkelte ekspressbussruter, men Vestlandet fylkeskommune har satt dette i system, sier næringspolitisk rådgiver i NHO Transport, Eskil Johnsrud Sæterlien.
I Vestland fylkeskommune kan reisende benytte ekspressbussene ved kun å vise sin ordinære periodebillett. Ekspressbussoperatørene får i ettertid dekket billettene av fylkeskommunene.
- Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Passasjerene får et bedre tilbud med høyere frekvens, fylkeskommunene slipper å sette opp ruter i områder med lavt passasjergrunnlag og ekspressbussene får en tilleggsomsetning, som gjør dem i stand til å opprettholde et godt rutetilbud. Vi er nå spente på hvordan Samferdselsdepartementet vil følge opp våre innspill i forslag til ny Nasjonal transportplan, som kommer på vårparten, avslutter Stordrange.
