Foto: Jofri Lunde.
Kostnadsøkningen for den fylkeskommunale kollektivtrafikken er beregnet til 9,6 prosent for 2023. Hele næringen ber nå regjeringen om at denne kostnadsveksten blir kompensert via ekstra bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett i mai.
Kostnadsøkningen er primært knyttet til økte priser på drivstoff og elektrisitet. Høyere rentenivå og innkjøpskostnader på materiell merkes også.
- I statsbudsjettet for 2023 opererte regjeringen med en deflator på 3,7 prosent til fylkeskommunene, noe som er langt lavere enn den estimerte kostnadsøkningen på 9,6 prosent. Det er denne differansen på 5,9 prosentpoeng kollektivaktørene ber om at regjeringen nå dekker, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.
I notatet til finansministeren, samferdselsministeren samt kommunal- og distriktsministeren blir det også påpekt at manglende kompensasjon kan medføre kutt i kollektivtilbudet eller at fylkeskommunene må redusere bevilgninger til videregående skole eller veivedlikehold. Kutt i kollektivtilbudet vil ifølge notatet ramme både by og bygd, men tilbudet i distriktene kan bli hardest rammet siden denne delen av kollektivtrafikken er mest avhengig av offentlige tilskudd.
Kollektivtrafikken har stort potensiale for vekst, men da må gapet mellom bevilgninger og reelle kostnader for kollektivtilbudet kompenseres.
- Det er viktig å styrke kollektivtrafikkens konkurransekraft. Antall kollektivreiser i mange deler av landet ligger fortsatt under 2019-nivå og privatbilen har økt sin andel av de reisende, noe som er svært uheldig for miljø- og klimaforpliktelsene, sier næringspolitisk sjef i NHO Transport, Jofri Lunde.
Notatet er signert av flere ledd i verdikjeden på kollektivsiden: Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet, Norsk Jernbaneforbund, Fagforbundet, Spekter, Kollektivtrafikkforeningen, NHO Sjøfart og NHO Transport.
Les notatet her
