Foto: utsnitt forsiden til TØI-rapport 1979/2023.
Ifølge en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt vil en økt satsing på kollektivtrafikk gi omfattende samfunnsøkonomiske gevinster. Dette bør tillegges sterk vekt når regjeringen skal legge frem sitt forslag til ny Nasjonal transportplan på vårparten.
Transportøkonomisk institutt skriver i en ny rapport at kollektivtrafikken gir positive samfunnsgevinster på tre måter:
Redusert reisetid og økt frekvens
Transportøkonomisk institutt anbefaler målrettet satsing på kollektivtrafikk hvis samfunnsnytten skal maksimeres. For å gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt, må frekvensen økes og reisetiden reduseres. Tiltak som gir bedre fremkommelighet er viktig for at flere skal reise kollektivt.
- Ved å bedre fremkommeligheten vil også produktiviteten og effektiviteten økes fordi samme buss og sjåfør kan produser flere passasjerkilometer innenfor en angitt tidsramme. Transportøkonomisk institutt hevder også at rushtilbudet i byområdene bør bedres selv om dette er relativt kostbart, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.
Transportøkonomisk institutt understreker samtidig at høyere kollektivandeler vil redusere køer og trengsel. Skadekostnadene ved bilkjøring er også størst i rushtiden. På den annen side kan man få samfunnsøkonomiske gevinster ved å øke kapasitetsutnyttelsen på tidspunkter med mye ledig kapasitet. Dette kan eksempelvis gjøres via en tidsmessig differensiering av takstene.
- Transportøkonomisk institutt er opptatt av å styrke kollektivtilbudet for reisende mellom bygder og byer med få andre alternativer. Dette kan gjøres ved å bedre forholdene for de markedsbaserte ekspressbussene. Ifølge rapporten er bedre fremkommelighet, sterkere koordinering vis a vis lokalt kollektivtilbud og refusjon av sosiale rabatter aktuelle virkemidler for å realisere samfunnsnytten, sier næringspolitisk sjef i NHO Transport, Jofri Lunde.
Langsiktig finansiering og bedre samordning
Det er behov for en bedre samordning på kollektivfeltet for å sikre nødvendig finansiering. Fylkeskommunene har i dag ansvaret for den lokale kollektivtrafikken, men finansiering utover billettinntekter er avhengig av statlige midler basert på Byvekstavtaler, belønningsmidler og rammetilskudd til fylkeskommunene. Denne situasjonen skaper begrenset forutsigbarhet, og ifølge Transportøkonomisk institutt trenger kollektivtrafikken dermed en bedre samordning av tilskuddene, økt bruk av øremerkede statlige midler og mer langsiktige finansieringsløsninger.
- I tillegg hevder Transportøkonomisk institutt at det vil være hensiktsmessig med en langt sterkere sentral samordning av planer og tiltak for å realisere alle samfunnsøkonomiske gevinster. Det er nødvendigvis ikke behov for et eget kollektivdirektorat, men en av dagens statlige institusjoner burde får et lang klarere og mer omfattende mandat enn hva Statens vegvesen har i dag. Dette tilsier at kollektivtrafikkens behov fremover må gis en langt høyere prioritet på statlig nivå, sier Lunde.
Politikerne på ulike forvaltningsnivåer står overfor krevende prioriteringer mellom mange gode og viktige formål. Rapporten tilsier at de økonomiske, sosiale og klimamessige gevinstene ved å satse langt sterkere på kollektivtrafikken på kort og lang sikt bør prioriteres.
- Denne rapporten, som er utarbeidet på oppdrag for NHO Transport, bør legges til grunn når Samferdselsdepartementets skal ferdigstille sitt forslag til ny Nasjonal transportplan. Dette forslaget skal være klart på vårparten og behandles av Stortinget på forsommeren. Hvis ikke politikerne styrker kollektivtrafikken, kan det få samfunnsmessige konsekvenser av svært negativ karakter. Hovedkonklusjonen blir at det er omfattende samfunnsøkonomiske gevinster ved å vri midler fra veiutbygging til kollektivutvikling, avslutter Stordrange.
Les TØI rapport 1979/2023: Samfunnsgevinster ved økt målrettet satsing på kollektivtransport
