Regjeringen satte i 2022 ned et offentlig utvalg for å vurdere drosjereguleringen i et helhetlig perspektiv - innenfor EØS-avtalen. Utvalgets mandat har blitt endret underveis, noe som medførte en utredning i 2023 og en i 2024. Stortinget har allerede vedtatt endringer i yrkestransportloven basert på utvalgets første arbeid.
- Et velfungerende drosjemarked har betydning for det offentlige, som en betydelig bestiller av drosjetjenester, og for privatkunder. Utvalget har i sum foreslått tiltak som skal bidra til bedre vern for forbrukerne, legge til rette for hvit økonomi og like konkurransevilkår i næringen, ryddige arbeidsforhold, samt å øke sikkerheten for passasjerer og sjåfører, sier utvalgsmedlem og næringspolitisk sjef i NHO Transport Jofri Lunde.
Hun hadde ønsket at det samlede offentlig bestilte transporttilbudet ble sett enda bedre sammenheng, men det var ikke innenfor mandatet til utvalget.
Drosjeutvalget foreslår følgende endringer i denne utredningen:
- Videreføre gjeldende system som gir fylkeskommunen hjemmel til å tildele eneretter der det er nødvendig for å sikre drosjetilbudet, med enkelte tilpasninger.
- Tydeliggjøre fylkeskommunens ansvar for å vurdere drosjetilbudet i enkeltturmarkedet, og at vurderingen skal gjøres ut fra transporttilbudet som helhet.
- Berørte departement bør ta initiativ til å utrede fordeler og ulemper ved samordning av offentlig betalt transport, og til at det blir gjort en utredning av behovet for økt overføring av midler til fylkeskommunene.
- Internkontrollplikt som innebærer at bedriftene selv må presisere lovgivningens krav og fastlegge rutiner og prosedyrer som sikrer at kravene blir oppfylt som ledd i virksomheten.
- Løyvehavere kan kun være tilknyttet én sentral, men kan være tilknyttet flere formidlere.
- Gå videre med forslaget om å stille funksjonsnøytrale krav til kontrollutrustning i drosjen, som kan åpne for andre teknologiske løsninger enn taksameter.
- At partene i næringen, sammen med KS og de store innkjøperne setter seg sammen for å starte en prosess med formål å bedre arbeidsvilkårene og arbeidsmiljøet, og særlig se på forhold som blant annet allmenngjøring av lønn, seriøsitetsmodeller og anbudskrav.
Les NOU 2024: 15 En bedre regulert drosjenæring.
Les pressemeldingen fra departementet her.
