Avtaleforhold for medlemmene

NHO Transports medlemsbedrifter er tilbydere og leverandører av ulike transporttjenester. Totalmarkedet for busstransport i offentlig regi er rundt 282 millioner kilometer og konkurranse om å drive persontogtrafikken pågår. Effektive anbudsprosesser, balansert risikofordeling og avtaler som både gir forutsigbarhet og rom for utvikling av tjenestetilbudet er viktig.

NHO Transport jobber på flere arenaer, faglig og politisk, for å påvirke utviklingen slik at midlene i transportbransjen brukes til det beste for de kollektivreisende og gir balanserte avtaleforhold for medlemsbedriftene.

• Dialogkonferanser og utkast til konkurransegrunnlag bør benyttes for å innhente kunnskap fra potensielle tilbydere når konkurranser skal gjennomføres.
• Balanserte godtgjørelsesmodeller og endringsbestemmelser er et viktig fundament i avtalene. Risikoen plasseres hos den som best kan forutse, påvirke og håndtere risikoen. For eksempel bør økninger i offentlige avgifter i kontraktsperioden dekkes av oppdragsgiver.

• Felles krav til materiellet gir lavere kostnader og forenkler anbudsprosessen for alle interessenter, som igjen skal komme de kollektivreisende til gode. NHO Transport anbefaler at Bus Nordic legges til grunn i offentlige anbud. Materiell basert på Bus Nordic skal kunne benyttes og flyttes mellom anbudsområder og over landegrenser. Formålet er å fremme utviklingen av attraktive og kostnadseffektive busser, som oppfyller passasjerenes behov. NHO Transport har også bidratt i utviklingen av standarden NS 11050, som bestilles via Standard Norge. 

• SSBs kostnadsindeks for buss bør legges til grunn ved regulering av avtaler.
• Overgang til ny teknologi i transportbransjen betyr ofte systemtenkning, hvor transportselskapenes kunnskap har stor betydning. Balansert risikofordeling er viktig når ny teknologi skal innføres.
• Insentiver i avtalene bør være forutsigbare, påvirkbare og enkle å forstå.
• Markedsbaserte ekspressbusser og flybusser er et viktig supplement til kollektivtilbudet i offentlig regi. På lik linje med tog bør bussene kompenseres for inntektstap til sosiale rabatter, få mulighet til å betjene lokalt reisende, pluss gis fri tilgang til terminaler og ferger.
• Når det offentlige skal planlegge transportløsning, bør det tas hensyn til investerings- og driftskostnader, fleksibilitet og miljøegenskaper ved de ulike transporttypene. For eksempel bør skinnegående løsninger og elbusser med full fremkommelighet sammenlignes.